Riktig lagring av propanbeholdere

Alltid oppbevares stående

Propanbeholdere skal alltid brukes, lagres og transporteres stående på stabilt underlag, for å sikre at de ikke velter.

Alle gassbeholdere i Norge skal ha en sikkerhetsventil. Når gassbeholderen blir for varm, for eksempel i en brann, åpnes sikkerhetsventilen, og gassen slippes ut. Dermed blir trykket og faren for eksplosjon mindre. Sikkerhetsventilen fungerer bare hensiktsmessig dersom beholderen står oppreist. Beholderen inneholder propan i væskefase nederst, og dette blokkerer ventilen hvis beholderen ligger, og resulterer i en mye mer intens brannutvikling.

Ikke på loft, i kjeller eller under bakken

Det er mange steder du kan oppbevare gassflaska om vinteren, eller når du ikke bruker den, men du skal aldri oppbevare den på loft, i kjeller, eller andre rom under bakken.

Propan er tyngre enn luft, og ved en lekkasje vil gassen legge seg nede på kjellergulvet, og blande seg med oksygenet i luften. Kun en liten gnist er nok til å antenne gassen. Her vil panelovner eller andre elektriske apparater kunne antenne gassen og gi en kraftig eksplosjon.

Gassflasker skal heller ikke oppbevares på loftet, hvor det ofte er vanskelig å komme til, i tillegg til at gassen vil «renne» nedover, blande seg med oksygenet, og kunne antennes av en gnist.

Det er viktig at gassen kan sive vekk dersom det skulle bli lekkasje i gassbeholderen, og at propanbeholderen lagres luftig over bakkenivå.

Ikke utsettes for varme

Det skal være god avstand til antennelseskilder og flaskene må ikke utsettes for sterk varme eller sterk sol.

Selv om du kan lagre propanflaska over bakkenivå i garasje og bod, anbefaler vi at propanbeholdere lagres på et skyggefullt sted utendørs.

Sjekk ventil og slange hvert år

Lekkasjer fra propanflasker kan i mange tilfeller komme av feil montering eller påsetting, feil på regulator, urenheter eller tørr og sprukken slange eller pakning. Derfor anbefales det at ventil og slange sjekkes for skader og sprekker hvert år, og at man skifter ventil og slange hvert 3. år.

Slik tester du om slangen har lekkasje

Sikker Hverdag gir følgende råd til hvordan du sjekker slangen for lekkasjer:

Bøy på slangen og se etter sprekker.
Spray eller pensle såpevann på slange og koblinger. Bobler det, er det lekkasje.
Bruk nesen - gass er tilsatt lukt som gjør at du skal oppdage lekkasjer. Lukter du gass, slå av regulatoren og fjern gassflasken fra grillen.

Ved å pensle konsentrert såpevann på slanger og rørforbindelser kan du finne eventuell lekkasje. Når gasstrykket settes på, vil det dannes såpebobler på lekkasjestedet.

Gasslanger bør byttes hvert 3. år, da den blir tørr og morken etter en tid. Regulatoren bør byttes ut etter fem år.

Sprukne og defekte slanger må skiftes omgående.

Styret må risikovurdere

DSBs temaveiledning om bruk av farlig stoff fastslår at:

Hvis det oppbevares brannfarlig gass eller -væske i mange av boenhetene i et borettslag eller sameie, skal eier (styret) foreta en samlet risikovurdering. Borettslaget, eller sameiet kan velge å ha vedtekter om at det ikke er tillatt å oppbevare brannfarlig gass eller -væske i boenheten. Større mengder må uansett oppbevares utendørs.

Oppbevaring av brannfarlig gass eller -væske i felles garasjeanlegg tilhørende et borettslag, boligsameie el. vil normalt måtte vurderes etter de regler som gjelder for virksomheter, med krav om risikovurdering og at det må iverksettes tiltak i tråd med risikovurderingen. Med henvisning til pkt. 5 i veiledningen, kan det imidlertid ikke oppbevares gass under terreng eller på loft.

Lenker

Sikker hverdag:

DSB:

Oppbevaring av farlig stoff i bolig
Temaveileder om bruk av farlig stoff (kapittel 6) – september 2019